Handlingsreferat: Brødrene Løvehjerte

da har jeg fått lest meg gjennom første bok, og tenkte å skrive et handlingsreferat. Aller mest for egendel så jeg kan gå tilbake å se på hovedtrekkene. Til de som vil ha overraskelser i boka, så kan dere anse dette som en spoiler alert! :)

Brødrene Løvehjerte er skrevet av Astrid Lindgren, og handler om brødrene Jonathan og Karl Løve.
Karl er syk og får vite at han snart skal dø. Karl syns dette er riktig fælt, så Jonathan forteller at han ikke syns det høres så fælt ut, for da kommer jo Karl til Nangijala. Karl lurer på hva for et sted det er, og Jonathan forteller at det er et sted på den andre siden av stjernene, og at det er der alle eventyrene kommer fra. Der kan man oppleve spennende ting fra morgen til kveld. Jonathan forteller også at når Karl kommer til Nangijala så vil han være helt frisk og vakker. Karl syns dette høres veldig flott ut, men syns det er svært trist at han må vente på Jonathan da han muligens ikke kommer etter før om nitti år. Jonathan forteller da at tiden er helt annerledes i Nangijala og at det bare vil føles som kort tid uansett.
en dag begynner det å brenne i huset der Jonathan, Karl og moren deres bor. Karl ligger alene hjemme i det brennende huset, og Jonathan løper inn for å redde han. Han tar da lillebroren på ryggen og hopper ut. Jonathan sier til Karl at de sees i Nangijala like før han så dør. I avisen skriver lærerinnen til Jonathan om hvor modig hun syns han var, og oppkaller han etter Rikard Løvehjerte.

Karl syns tilværelsen er ganske så trist uten Jonathan, men en dag får han besøk av en snøhvit due, det er Jonathan som forteller Karl om at de har fått et hus, Ryttergården, i Kirsebærdalen i Nangijalla. Og på grinda står det "Brødrene Løvehjerte".
En dag føler Karl at tiden er kommet, og han skriver en lapp til moren om at hun ikke må gråte og at de sees i Nangijala. Så er han plutselig utenfor Ryttergården i Kirsebærdalen i Nangijala, og han møter igjen Jonathan. Brødrene har et hjertelig møte, og koser seg i hverandres selskap, som om alle sorger nå er over. De har jo sitt eget hus, de har fått hver sin hest, Grim og Fjaler, og har til og med kaniner.

Karl begynner raskt å etterlyse de spennende tingene, og Jonathan ler litt og understreker at broren nettopp har ankommet.
Hele dalen møtes med jevne mellomrom på Gullhanen som er det lokale vertshuset. Her er blant annet Sofia, Jossi og Hubert. Alle oppfører seg litt høytidelig mot Sofia, og Karl lurer på hva som er så spesielt med henne. Hun blir kalt duedronningen, og har mange hvite duer som flyr med beskjeder til og fra Klungerdalen, en dal på andre siden av fjellene. Jonathan må da fortelle Karl at folkene i Klungerdalen er treller for Tengil, og at de lider. Sofia og flere fra Kirsebærdalen driver en frigjøringskamp for folkene der. Det har dog blitt klart at det er en forræder i.blant dem, da noen duer har blitt skutt ned og beskjeder ikke har kommet fram.
Orvar, hovedmannen i Klungerdalen har blitt tatt til fange og sitter i Katlahulen. Karl vet ikke hvem Katla er, men syns navnet i seg selv er skremmende og unngår å spørre.
Jonathan må legge i vei til Klungerdalen for å forsøke å frigjøre Orvar, han forlater dermed Karl alene igjen i kirsebærdalen. Han venter og venter. En natt har han en drøm om at Jonathan trenger hjelp, og han legger i vei etter han for å hjelpe. På veien redder Hubert livet hans da Karl er i ferd med å bli angrepet av ulver. Når han tar frem kniven sin tror Karl at Hubert er i ferd med å drepe han, da han tror det er Hubert som er forræderen. Hubert blir sint, og ber Karl om å dra videre. Han gjør dette, og finner en hule å overnatte i. Mens han er der kommer to av Tengils menn. Og Karl ligger skjult og hører at de er i ferd med å vente på forræderen. Han blir liggende i skjul og vente, så han kan få bevis for hvem det virkelig er. Det er Jossi som dukker opp, og Karl blir overrasket og trist. Jossi har jo hele tiden vært så hyggelig. Tengils menn brennmerker Jossi på brystet med Katla merket, slik at Tengils menn kan kjenne han igjen dersom han kommer til Kirsebærdalen.

Tengils menn finner etterhvert Karl der han har skjult seg. Han lyver og sier at han bor hos Farfaren sin i Klungerdalen og at han bare har vært ute en tur. Tengils menn tar han med seg tilbake til Kirsebærdalen for å avsløre om han lyver, og ber han om å peke ut huset han bor i. Han holder på å få panikk, mens han rir gjennom dalen, men får tilslutt øye på et hus hvor det er en hvit due utenfor og en gammel mann. Han løper bort til den gamle mannen og ber hviskende om hjelp. Mannen bekrefter at han er Karls farfar, og Tengils menn rir omsider videre.

Mannen spør hvem Karl er, og han holder på å si navnet sitt, men ombestemmer seg da det jo ikke er lurt å røpe at man er en Løvehjerte i Tengils land. Han ber mannen om å kalle seg Kavring, slik Jonathan har kalt han. Mannen heter Mattias. Karl får øye på et skap hos mannen, og han holder på å røpe hvor han bor. Han sier at de har det samme skapet hjemme i "kirs...." Han stopper før han fullfører, men Mattias fullfører ordet for han. Han visste godt hvor han kom fra. Han skjøv så skapet til side. Bakenfor var det en luke i veggen som han åpnet, og innenfor var det et lite rom hvor Jonathan lå å sov.

Dagen etter forteller Karl Jonahan at det er Jossi som er forræderen. De sender da den hvite duen tilbake til Sofia med beskjed, og håper at duen finner veien frem. Jonathan viser så Karl et hull han er i ferd med å grave fra rommet innenfor skapet og ut under murene som Tengil har bygd rundt Klungerdalen. De må jo komme seg ut for å få reddet Orvar. De blir nesten avslørt av Tengilsmenn flere ganger, men klarer omsider å rømme via hullet i bakken. Jonathan har stjålet noen av Tengilmennene sine klær og rømmer først. Han kommer deretter tilbake ikledd Tengil-klær, og henter Hestene som står i Stallen til Mattias. Deretter Møter han Karl i enden av den hemmelige tunellen i bakken.
De rir så mot Katlahulen som ligger i Karmanjaka, der Tengil bor, for å redde Orvar. På veien dit bader de i elven mens de holder seg fast i en gren, for ikke å bli tatt av den enorme Karmafossen. De koser seg, men ser så Tengils menn komme ridende. en forsøker å være tøff og begir seg ut i den sterke strømmen med hesten. Det blir dramatisk, og Jonathan redder både mannen og hesten på land. Karl lurer veldig på hvorfor. Men Jonathan forklarer at enten så er man en Løvehjerte eller så er man bare en lort. Og noen ganger så må man bare gjøre enkelte ting.
Før dere rir over broen til Karmanjaka tenner de opp et leirbål. Det kommer et enormt tordenvær, og Karl ser Katla for første gang. En stor Drage, og nå er han temmelig redd. Jonathan forteller at Katla er lenket fast og at det derfor vil gå fint, da hun ikke er i Katlahulen. Han forteller også at de som blir utsatt for Katlas ild vil blir drept eller bli lam. Hulen har fått navnet fordi det var der Katla kom fra. Den eneste årsaken til at Katle adlyder Tengil er at han har en lur han blåser i. Denne lyden adlyder Katla.

Karl og Jonathan klatrer frem til porten til Katlehulen. Der hører de at Orvar skal bli Katlamat samme kveld. Porten er bevoktet, så de begynner å lete etter en annen vei inn. De finner en grotte de tar seg inn i og finner til slutt frem til Orvar. Han er svak og klarer ikke å gå, så Jonathan må dra han med seg gjennom hele grotten tilbake til der de kom fra.
På rideturen tilbake til Klungerdalen får de Tengils menn etter seg. Orvar har Karl sin hest, og Jonathan og Karl rir sammen. Dette sinker Jonathan, og Karl ber han om å slippe han av i en sving så Jonathan kan få Orvar i sikkerhet. Jonathan spør om Jonathan er sikker på at han vil dette. Karl vet nå ikke helt det, men syns han skal gjøre det likevel. Så Jonathan setter han av, og klarer å dra ifra Tengils menn, mens Karl gjemmer seg i treet de badet fra.

Plutselig dukker Sofia opp. Karl kommer frem fra gjemmestedet sitt, for å hilse, og oppdager at hun har med seg Hubert og Jossi. Han blir forskrekket og spør hvordan det står til med duen de sendte fra Klungerdalen. Den hadde aldri returnert. Karl forsøker å forklare at det er Jossi som er forræderen, men blir ikke trodd. Han ber så Jossi vise brystet sitt, der han ble brennmerket. Jossi nekter, og Sofia drar opp skjorten og får øye på Katlamerket. Han forsøker å rømme i en liten robåt som ligger ved elvebredden, men blir i den forbindelse tatt av Karmafossen.

Sofia, Hubert og Karl rir tilbake mot Klungerdalen sammen, og når de kommer frem intensiveres motstandskampen. Noen dager senere starter frigjøringen av dalen. Det de ikke vet var at Tengil allerede var i Dalen og at han hadde Katla med seg. Det blir ganske dramatisk, men Jonathan rir i fullfart mot Tengil og får tak i luren. Han blåser i den og Katla adlyder dermed Jonathan istedet, og Katla tar livet av Tengil. Kampen har forårsaket tap av menneskeliv. Mattias blir blandt annet drept.

Jonathan tar på seg et siste oppdrag. Det er å føre Katla tilbake til Katlahulen og lenke henne fast, slik at de senere, når Katla er svak kan drepe henne. På vei over broen mister Jonathan luren, og da også kontrollen over Katla. Karl og Jonathan må da ri for harde livet. Katla spruter ild og røyk etter dem og de klarer såvidt å unnslippe og får et lite pusterom da Katla blir stående og stirre ned i Karmafossen. Det sies at Karm, en lindorm, bor i fossen, og at det er det Katla ser etter. Jonathan dytter en stein ned mot Katla og Katla ramler ut i fossen. Karm viser seg da, og Karm og Katla tar livet av hverandre i en kamp på liv og død i fossen.

Brødrene rir tilbake til der de hold leirbål, hvor Karl så Katla for første gang. Karl lurer på hvor Mattias er, og Jonathan forteller at han er i Nangilima. Et sted hvor det er leirbålets og eventyrets tid. Karl syntes ikke det høres noe særlig ut, da det jo også var Beskrivelsen av Nangijala. Han ser da for seg en masse eventyr som ikke skulle være til. Men Jonathan forsikrer om at det ikke finnes slikt i Nangilima, der er det bare lek, sang og dans.

Karl ønsker seg til Nangilima. Hvor han kan hjelpe Mattias med å plukke epler. Jonathan forteller så at han ble brent av Katlas ild. Karl begynner å gråte og lurer på om Jonathan må dø nå igjen. Han svarer nei, men sier at det er helst det han vil, fordi han ikke ønsker å leve et liv der han aldri kan røre seg mer. Karl lurer på om det ikke går over, og Jonathan forteller at det ikke gjør det, og at han bare kan røre armene nå. I Nangilima vil alt bli bra igjen. Karl sier at Jonathan ikke får dra uten ham. Karl bærer så Jonathan til kanten av et stup i mørket og går utenfor, så de begge dør. Historien avsluttes med at Karl sier "Å, Nangilima! Ja, Jonathan, jeg ser lyset, Jeg ser lyset!"