Skrive- og leseopplæring

Jeg velger her å ikke "copy/paste" notatene mine, men skrive om noe av det vi har hatt og litt av mine refleksjoner rundt stoffet.

Vi har nå hatt om skrive- og leseopplæring, med mest fokus på grunnleggende skrive- og leseopplæring. Det har vært spennende og interessant å lære mer om dette før vi skal ut i praksis igjen, da noe av dette definitivt kan brukes selv om jeg skal være i 4. klasse.

Vi har blandt annet hatt om syntetisk og analytisk måte for å elever å lese og skrive. Syntetisk metode tar for seg bokstav for bokstav. Først når man har lært noen bokstaver fokuseres det på å sette de sammen til ord, som kan føre til ganske rare og meningsløse tekster som "mus i mur" tekster.

Analytisk metode går motsatt vei, og tar utgangspunkt i ord og tekster som gir mening for elevene, og bryter så ned i mindre deler. En kjent analytisk metode er LTG-metoden. LTG står for lesing på talens grunnlag og ble grunnlagt av Ulrika Leimar på 60-tallet.

Begge metodene har fordeler og ulemper, og det mest hensiktsmessige er å bruke begge metodene i undervisningen.

Vi har også lært mye om hvilke undervisningsmetoder som kan benyttes i skrive- og lese opplæring, og har også lært at det er viktig for barn å få leke med språket i ulike språkleker. Samtidig er det viktig å vise dem sammenhengen mellom talespråk og skriftspråk ved å bruke for eksempel felles tekstskaping som et verktøy.

En av bøkene våre, Traavik og Alver sin Skrive- og lesestart, har også mange andre gode ideer, som f.eks ukas dikt eller ukas bilde, bokorm, postkasse i klasserommet, fortellerstol og mye, mye mer.

Vi har i denne perioden også lært metoder for å trene fonologisk bevissthet, ordavkoding, leseflyt, leseforståelse og Leseinteresse. I Boken "God leseutvikling" av Lundberg og Herrlin var det også et leseutviklingsskjema som jeg fant veldig interessant. Det stod også noe om hvor elevene på de ulike klassetrinnene ligger, slik at vi får vite litt om hva som kan regnes som forsinket utvikling på de ulike områdene. Jeg likte svært godt skjemaet eleven kunne krysse på selv, og si noe om hvor de mente de lå på egenhånd. Da kan man jo som lærer gjøre seg opp en mening etter observasjon, og se om eleven er enig. Så det er et verktøy jeg tror kommer til nytte i fremtiden.

Vi har også hatt om lesestrategier, som jeg syns var kjempe spennende. Særlig å få vite at så mange ikke tenker over hvorfor de leser det de leser, eller skjønner meningen med å for eksempel lese fagstoff til skolearbeid. Jeg fant det også underlig at så mange lar være å se på bilder mens de leser. Det er også underlig at det viktigste for mange synes å være å bli fort ferdig. Ikke forstå hva de faktisk har lest. Da har jo ikke lesingen noen funksjon. Denne forelesningen, om lesestrategier, ga en del nyttige tips til veiledet lesing som vi har hatt og skal ha mer av i praksis. Noe av det har jeg allerede praktisert, men jeg kommer i størregrad til å spørre elevene om hva de tror teksten handler om før de leser, og når de har lest samtale litt om bilder og hva det faktisk handlet om. Samtidig som jeg vil samtale med dem om hvorfor vi skal lese, slik at det kan bli en mer meningsfylt aktivitet for de som kanskje ikke er så interessert.