Litteraturdidaktikk

Når man skal jobbe med litteratur i undervisningssammenheng, så er det viktig at elevene knekker lesekoden. For å bli gode lesere må man lese mye, og for at man skal kunne lese, så må man knekke lese koden.

Jean Chall beskriver utviklingsstadiene slik:
- førlesing/pseudolesing (1/2 – 6 år)
- begynnende lesing og avkoding (6-7 år)
- stadfesting og flyt (7-8 år)
- lese for å lære noe nytt (9-14 år)
- lese med ulike synspunkt (15-17 år)
- lesing som konstruksjon og rekonstruksjon (18+)

Man må derfor legge opp undervisningen etter hvor elevene er i utviklingen. På de minste trinnene kan man begynne med å lese bøker med mye bilder, hvor elevene kan bruke sine tolkningsegenskaper på bildene i tillegg til at de får lest teksten høyt. Bildene kan i mange tilfeller si mye om innholdet i teksten.

Når man jobber med litteratur er det viktig å vekke elevenes førforståelse. Hva kan de om emnet? Eller hva tror de boken kommer til å handle om? Her kan man vekke elevenes nysgjerrighet, og et ønske om å sette igang med lesingen.

Så har man en lesefase hvor elevene må jobbe med leseforståelsen, og man kan også se på hvilke strategier de bruker når de leser. Spør de om ord de lurer på? Og retter de seg selv når de leser?

Etterpå kan man snakke om hva man har lest, og også om det handlet om det man snakket om i førlesingsfasen. Eller om det handlet om noe helt Annet.

Det er to måter å lese på. Det er Sluking og nytelseslesing. Sluking er når man leser fordi man må. Nytelseslesing er det man leser fordi man har lyst.